fredag 8. mai 2009

Sniktitte i andres baderomskap

Hadde et ubesvart anrop idag, ukjent nummer. Nysgjerrigheten tok overhånd og jeg søkte det opp på nettet. Tidligere har jeg kun brukt telefonkataloger (på nett) for å sjekke nr men nå søkte jeg på Kvasir og der fant jeg ut hvem som hadde ringt meg. Genialt, men også litt uggent.

Uggent, fordi jeg ikke er komfortabel med å søke opp andre på nett. Nå blir ikke dette helt riktig sammenligning, for jeg søkte opp et telefonnummer og ikke en person jeg er nysgjerrig på. Men jeg sammenligner det å google/søke noen på nett med å sniktitte i andres baderomskap. For eksempel så har jeg en venninne som kom sammen med en fyr som er ganske kjent. Jeg ble selvfølgelig nysgjerrig og ivrig på å finne ut hvem han er, men bestemte meg for å vente til hun introduserte meg for ham, slik at jeg kunne bli kjent med ham på en ordentlig måte. "Ordentlig" i den forstand at jeg får førstehåndsinntrykk av ham og treffe ham ansikt til ansikt.

Har altså aldri googlet noen (altså venner og bekjente), er antakeligvis av den gamle sorten, det varer vel ikke i lengden. Forresten så er det jo nesten som å google noen når man besøker profilen til tvitrere (twitter.com). Bare her får man direkte tilgang til "real-time" tanker og gjøremål. Ble litt matt nå, jeg kan ikke unngå å fanges inn i denne nye sosiale verdenen. Trenger litt tid på å bli kjent og vant med det. Enn så lenge så kjører jeg på og holder meg fast. Å tvitre noen, er det det samme som å bruke tannbørsten til verten, ikke bare titte inn i baderomskapet? Dette er vel å dra det litt langt, men et lite tankekors synes jeg. Og du?

Beate V. Kittelsen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar